fbpx
Barn,  DEG,  Familie- og hverdagsliv

Ferie for alle?

Sommeren er godt i gang, og mange har også startet ferien for lengst. Kanskje har du hele sommeren planlagt, fra dag til dag. Hvor dere skal dra, hva dere skal oppleve, har kanskje lagt opp til de mest spennende, morsomste og fineste dagene med familien. I år skal bli den beste sommeren noen sinne! Dere skal kose dere skikkelig som familie, endelig være sammen, masse! Du har et bilde i hodet med glade og fornøyde barn, som ler og har det gøy, og dere som foreldre slapper av og koser dere i hverandres selskap i sommervarmen. Nå er jo alle avslappet og har ferie. Så deilig!

Men så, etter kort tid er dere i gang! Været er kanskje ikke helt som forventet (norsk sommer er jo ulikt fra år til år, selv om vi hvert år fortrenger det), kanskje har du reist til sydligere strøk, hvor det er altfor varmt! Vi blir jo liksom ikke helt fornøyd heller. Er det ikke det ene så er det det andre;-) Eller så blir barna syke og dere kommer dere ikke ut(det skjer litt for ofte), eller at ryggen plutselig låser seg og du ikke får trent eller hatt den aktive ferien du hadde planlagt (meg for tiden..)

Barna krangler stadig om all verdens bagateller. Èn vil en ting, en annen vil en annen ting, og tredjemann vil noe helt annet. Dagene fylles med fornøyelsesparker, lekeland og strandturer. Alt på barnas premisser. Finner dere ikke på noe en dag, er det kjedelig!
"Men vet du hva? Dere trenger litt pause fra alle aktiviteter og har godt av å kjede dere! Da blir dere mer kreative! Bort med ipader, gå ut og finn på noe! Hva som helst!" 
Dere diskuterer hva dere skal bruke dagene til, og du og partneren har plutselig helt ulikt syn på hva ferie er og hva dagene skal brukes til!

Barna blir ingen englebarn over natten og av en eller annen merkelig grunn rydder de ikke noe mer opp etter seg selv når de er på ferie?? Og hvem er det som plukker alt opp etter ALLE? Her har visst alle FERIE fra ALT. Og hvorfor går INGEN å legger seg om kvelden? Er det JEG som skal legge barna? Familiens uvaner blir plutselig veldig synlig og du tar deg selv i stadig å irritere deg over alt og alle. Hvorfor er det ingen som setter pris på alt du har forberedt og planlagt flere måneder i forveien? Hvorfor er det DU som må rydde opp etter alle (jeg har prøvd å la være over flere dager. Ser dessverre ikke ut til å plage noen andre enn meg..) 

Om du er utenlands, har Norgesferie, er på hytta eller er hjemme hele ferien, det spiller egentlig ingen rolle. For selv om du reiser på ferie, blir du ikke kvitt familens uvaner. Det var bare jeg som glemte det at undre skjer over natta når man tar ferie...

Og det var nok noe vi også glemte i år også, nemlig å snakke om forventninger...
Jeg ser nemlig det at når vi husker å snakke med barna og hverandre om forventinger til både ferien, hva vi skal gjøre og bruke dagene til, men også forventninger til hvordan vi skal oppføre oss overfor hverandre eller rydde opp etter oss selv. Hvem gjør hva og hva er det vi selv ønsker ut av ferien, så blir også dagene og ukene helt annerledes. Om ikke, trenger jeg ferie når jeg kommer hjem igjen.

Barna sitter og spiser kveldsmat i pysjen, mannen er ute og trener, mens jeg sitter og jobber litt. Det er fortsatt lyst, og gjett hvem som straks skal legge seg??
I dag ligger det nemlig i kortene at det er jeg som styrer showet. Jeg sitter ikke og venter på at mannen skal ta initiativet til å få de seng, slik jeg ofte gjør... Dette er det som er forventet idag. Og i morgen, da skal jeg til akupunktøren med ryggen... og så tror jeg det er på tide med litt egentid..