fbpx
Barn,  DEG,  Familie- og hverdagsliv

Når du skal være alene med barna noen dager og de blir syke!

Uken har vært full av stress og helgen nærmer seg. Du har knapt vært ute av døra hele uka, bortsett fra når du har dratt til og fra jobb. I helgen skal du være alene med barna og har kanskje planlagt noen hyggelige aktiviteter sammen med de, kanskje treffe andre venninner med barn, ja du har rett og slett sett for deg en aktiv helg med mye frisk luft. 
Men så, allerede fredag kveld, blir et av barna syke, eller til og med begge. Klassisk! 
Alle planer må avlyses. Sola skinner. Du kommer deg ikke ut av døra. All frisk luft og bevegelse kan du se langt etter, og du føler deg som en fange i eget hus!
Kjenner du deg igjen? 

Dette har jeg opplevd så mange ganger! Mannen min reiser ikke så ofte, men på vinteren går han noen lengre skirenn og er borte noen langhelger i forbindelse med det. Og det slår aldri feil! Nesten hver eneste gang blir barna eller ett av barna (som nesten er verre når de er små) syke og det var sånn også vinterferien vår startet. Jeg hadde sett fram til å endelig kunne komme oss ut i det fantastiske påskeværet, ake og gå på ski. Men den gang ei! Der var vi "stuck" inne i vårt lille anneks, med en febersyk jente og heldigvis også en sliten og hostete gutt, som etterhvert også fikk feber. Det var bare å bli inne. Også for meg selvfølgelig, som var alene med de. Blir ikke noen skiturer på meg heller da, når ingen andre voksne er der til å passe barna.

Hvordan skal man best mulig håndtere dette?
Det er det nok ingen fasitsvar på, som det meste ellers her i livet, og dette er nok også veldig individuelt.

Tidligere kunne jeg synes at dette ble veldig slitsomt, må jeg innrømme. Det er jo heller aldri noe morsomt når barna er syke, men det kan fort bli litt intenst, og særlig når de ikke er kjempesyke, og har såpass lav feber, at energien fortsatt er ganske høy;)
Med årene har jeg lært å håndtere dette på en litt bedre måte. Barna har jo også blitt litt større, og bare det i seg selv hjelper endel, synes jeg.


Men, i stedet for å gå rett i kjelleren og tenke på alt det fine vi skulle ha gjort i det nydelige været og irritere meg over det, har jeg lært meg til å heller snu hele situasjonen og fokusere på det positive. Altså i dette tilfellet, valgte jeg å heller tenkte på at jeg fikk masse tid sammen med barna til å spille spill og kose oss og få masse ekstra kvalitetstid sammen. I tillegg fikk jeg slappet av litt ekstra, puslet puslespill (som jeg aldri får gjort ellers) og tenkte at det sikkert var meningen da at vi skal slappe av litt ekstra nå i begynnelsen av ferien. Ikke la meg styre av hvordan det ser ut på utsiden av vinduet, men heller fokusere på og være takknemlig for alt jeg har her i livet, at jeg er så heldig å ha to fine barn, at vi er så heldige å ha fått en egen liten hytte vi faktisk kan reise til, og ikke måtte leie et annet sted eller bli hjemme. Takknemlig for at vi har klart å få plass til en redcord (slyngetrening) inne i den lille hytta vår sånn at vi kunne trene litt sammen. Etter endel spilling med barna, ville de også leke litt alene, og da ble det til og med litt rom for meg til å sitte for meg selv å lese litt og nyte en kopp kaffe i ro og mak. Så alt i alt, ble det ikke så ille allikevel, men faktisk en veldig koselig helg.

På mandag var mannen min tilbake, barna friske og kunne endelig ut og leke, og jeg rakk og stikke snuten utenfor døra en time ved bålet, før feberen også kom og tok meg, og jeg ble selv liggende rett ut resten av uka;-0
Nå har vi lært at vi må bare slutte å ta ferie, hehe:)